Om helserisiko

I Norge ser vi på oss selv som verdensledende opp mot det å sette trygge HMS-rammer for aksjoner innen akutt forurensing. Årsaken til det, er at vi lærer fra egne øvelser, treninger og skarpe aksjoner. Mange innehar god kompetanse for å identifisere farer som kan lede til akutte personskader.

Dessverre er det ikke like god modenhet og refleksjoner når det kommer til det å unngå helsefarlig eksponering av utførende personell opp mot hydrokarboner og kjemikalier i en skarp aksjon. Vi må erkjenne at vi må bli bedre til å sette en god ramme for en trygg aksjon opp mot temaet helserisiko.

Det sikkerhetsregimet som er på en fast installasjon på norsk kontinentalsokkel, kan på mange måter ansees som beste praksis. Spørsmålet vi kan stille oss selv innen arbeid med akutt forurensing: Har vi noe å lære når det gjelder det å bygge en kapasitet for å unngå helseskader i aksjoner som retter seg mot akutt forurensing? Svaret er ja.

Hovedtrekkene i informasjon som gis i avsnittene nedenfor gjelder selvsagt alle innsatsområdene, men man har valgt å fokusere på ett (nær innretning og havgående) av disse for å spisse budskapet. Jobber du i et annet innsatsområde, forventes det at du vurderer hva som er god praksis der.

—ooo—

Det som skiller helserisiko fra annen risiko vi ofte tenker på, er følgende: 1) Sykdom som følge av helseskader utvikler seg over tid. 2) Man merker ikke alltid at noe i kroppen er i ferd med å skades. 3) Skadene man får er ofte irreversible og 4) En del tenker «Det der skjer ikke meg. Det skjer bare andre»

Så – vi ønsker derfor at både du som jobber i stab eller lokal leder i et innsatsområde og du som er utførende gjør hverandre gode ved å reflektere mer over dette med helserisiko slik at alle som deltar i aksjonen har samme helse når de begynte i aksjonen som når de slutter.

Benzen som er vurdert å være den mest relevante komponenten i kondensat og råolje med hensyn til helserisiko, både ved eksponering via innånding og hudkontakt. Merk at grenseverdien gjeldende nå er under luktgrensen, så man MÅ måle for å identifisere. Innånding av benzendamp kan blant annet føre til utvikling av leukemi (blodkreft). Hudkontakt med benzen kan føre til økt risiko for hudkreft. Utviklingen i grenseverdier for benzen under årenes løp er illustrert i figuren nedenfor (hentet fra Q4 2023 læringspakke i industrisamarbeidet Always Safe). Det er verdt å bemerke at det er ingen nedre grense for sikker eksponering for VOC. Nyere og lavere grenseverdier er til høring og forventes å være aktive fra 2026.

—ooo—

God risikostyring er selvsagt å unngå eksponeringssituasjoner for utførende personell helt og holdent. Kan man ikke det, så må man redusere eksponeringstiden til det minimale. Antall personer som utsettes for eksponering overfor hydrokarboner, kjemikaler, etc. må også minimeres og rollestyres. Her er eksempel på konkrete eksponeringssituasjoner i et havgående system nær innretning (kilden) der man driver mekanisk oppsamling (naturlige steg og rekkefølge):

• Bevissikring. Prøvetakning av kondensat/råolje ved hjelp av DC (daughter craft)
• Utkjøring av ren lense (førstegangsutsetting ved ankomst)
• Formasjonsmanøvrering med lense på havet
• Skimming av samlet oljeemulsjon på havet og pumping til OR-fartøyet
• Innkjøring av forurenset lense
• Utkjøring av forurenset lense
• Klargjøring av transfer av oppsamlet oljeemulsjon på tank til for eksempel tankskip via TransRec
• Transfer av hydrokarboner til tankskip
• Rengjøring av brukt utstyr i skitten sone
• og til slutt rengjøring av hele fartøyet etter demobilisering fra aksjonen (ansees som annet innsatsområde)

Man må vite om alle eksponeringssituasjonene som gjelder i det aktuelle innsatsområdet. Når alt dette er sett på i en god aksjonsplan, så må man se på behovet man står overfor når det gjelder type verneutstyr og antatt forbruk av verneutstyret.

—ooo—

I en langvarig hendelse, vil man trolig bli overrasket over mengden personlig verneutstyr det vil være behov for daglig på de ulike innsatsområdene som er involvert. Her er noen eksempler på egnet verneutstyr på et havgående system i det relevante innsatsområdet:

• Vifteassistert åndedrettsvern med maske, hjelm, slange, batteri og lader. (Ansees som personlig verneutstyr med tanke på hygiene, selv om maskene kan desinfiseres ved spesielle behov)
• Desinfeksjonsmiddel/-servietter for maskene. (Mer brukervennlig og tryggere med engangsservietter enn desinfeksjonsmiddel på bulk/flaske)
• Filter til maskene. (Bytte filter daglig uavhengig av teoretisk og lengre brukstid på filteret)
• CUB-måler med lader, uttrekk av data til datamaskin
• Overtrekksdress mot benzen. (Går lettere i stykker enn vanlige overtrekksdresser, derfor et påslag i antall i forhold til annet verneutstyrs levetid)
• Kjemikaliehansker (Nitrilhansker, gjennomtrengningstid 8 timer)
• Vernestøvler

Merk også at samfunnets risikoakspet endrer seg og nye terskelverdier innen helsemessige krav og yrkeshygiene, kan lede til at verneutstyr du har i dag ikke lenger er riktig. Hvis du vil ha konkrete råd om egnet verneutstyr og det å minimere kontaktflater og -tid for utførende personell, så kontakter du Safety Officer (i en ICS-organisert aksjon) eller sikkerhetsrådgiver i beredskapsledelsen.

—ooo—

For å kunne opprettholde et forsvarlig kjemisk arbeidsmiljø under hele operasjonen, er det viktig at man disponerer vernetiltak på en formålstjenlig måte – samt at man iverksetter de tiltak som har størst effekt. Merk at de vernetiltak man kan disponere kan være av ulik karakter. Det betyr at verktøykassen man disponerer er mer enn personlig verneutstyr. Eksempler på vernetiltak:

• Avdamping og tiden det har gått fra oljen er fersk til den har dannet en emulsjon som er mekanisk mulig å samle opp
• Oljeflakenes posisjon i forhold til fartøyet og kjøring av lense i forhold til vindretning (oppstrøms, nedstrøms oljeflaket)
• Antall mennesker man velger å inkludere i de ulike eksponeringsfaresituasjonene
• Korrekt antall og type verneutstyr i felt, herunder utføre riktig vedlikehold
• God kommunikasjon overfor utførende og ledende personell om helserisiko forbundet med en skarp oljevernaksjon
• Utøve aktiv stedlig ledelse både i stab (beredskapssentral) og innsatsområder der utførende kan utsettes for eksponeringssituasjoner
• Ha kontroll på navn på utførende personell som er eksponert
• Loggfør et eksponeringsregister (eksponeringstiden, vedkommendes navn og hvilket kjemikalie, olje, e.l. som inngår)

Som det ble nevnt innledningsvis, er det en del å tenke på for å minimere helserisikoen i en aksjon innen akutt forurensing. Reflekter over det du nå har lest og inkluder det du mener er formålstjenlig i den øvelse eller den skarpe aksjonen du er en del av. Husk at du alltids kan spørre Safety Officer (i en ICS-organisert aksjon) eller sikkerhetsrådgiver i beredskapsledelsen. Det viktigste er å bygge kapasitet mot helseskader.

—ooo—

Last ned PDF-dokumentet: KLIKK HER